SUCHE:
Kåker
m.
Kocher
| Plattdeutsch | Kåker |
| Silbentrennung | Kå|ker |
| Wortart | Substantiv: Maskulinum |
| Sprachniveau | B (selbstst. Sprachverwendung) |
| Hochdeutsch | Kocher |
| flektierte Formen | |
| Plural | Kåkers |
| Komposita | |
| Wåterkåker | 〉〉〉 |
| Etymologie | |
| vgl. mittelniederdeutsch kōker ’Kocher, Koch‘ |